GRØNN MOBILITET

Si din mening

Hva skjer uten handling?

  • Dersom vi ikke endrer mobilitetsadferd vil planlagt boligvekst bety 16 000 flere kjøretøy per døgn i 2025.
  • Folkehelseoversikten 2018 for Lørenskog kommune viser at det fysiske aktivitetsnivået for ungdommer mellom 13 og 19 år er lavere enn for landsgjennomsnittet i Norge.
  • Klimagassutslippene vil øke om ikke det skjer en endring i transportadferd.

Det er vanskelig å forutse hva som vil skje i fremtiden, og hvor fort endringer vil forekomme i forbindelse med grønn mobilitet. Grunnen til dette er at det er flere faktorer som spiller inn på reisevalgene våre og flere av disse kommer fra nasjonale og internasjonale trender og føringer. For eksempel blir kollektivutbygging bestemt nasjonalt og mellom fylkene i Oslopakke 3. Lørenskog kommune har begrenset innflytelse både over utbygging av infrastruktur for kollektivtrafikken og kollektivtilbudet. I tillegg har overordnede faktorer som drivstoffpriser, køprising, skatteordninger, arbeidsløsninger og liknende en påvirkning på reisevanene våre [2.5.1].

Likevel er det innbyggerne som tar hovedvalgene av transportmiddel, samt valg av hvordan og hvor mye de bruker dem. For å nå de nasjonale og regionale målene for reduksjon i klimautslipp er man helt avhengig av at vi endrer vanene knyttet til måten vi reiser i dag. Tall fra Miljødirektoratet viser at 85 % av de totale CO₂-utslippene i Lørenskog kommune kommer fra transportsektoren. Derfor er det i skjæringspunktet mellom areal- og transporttiltakene vi finner de viktigste klimatiltakene for kommunen [2.5.1].

Om vi ikke gjør noe blir det 16 000 flere biler per døgn. Det betyr mye mer kø.

Tallene fra reisevaneundersøkelser viser at bilandelen i Lørenskog kommune er stor, og det kjøres mye bil på korte reiser innenfor kommunen. Gjennom Klimaforliket, Nasjonal transportplan, Oslopakke 3 og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det besluttet at all vekst i personbiltrafikk skal tas med kollektivreiser, gang og sykkel.

Dette er et ambisiøst mål, særlig i Lørenskog, hvor det er en tendens til mye bilbruk også på korte turer. I kombinasjon med den kraftige utbyggingen i kommunen er det viktig at man kommer frem til en målrettet plan for å klare å nå målet.

Om den nåværende adferden ikke endres, vil det blir store utfordringer med tanke på den planlagte utbyggingen i Lørenskog frem mot 2025. Hvis man antar at alle nye boliger har i snitt fire bilturer per dag (snitt fra Prosam-rapport 137 [2.6.8]), vil de nye boligene skape en ekstra døgntrafikk på 16 000 kjt/døgn. Denne trafikken vil komme i de områdene som allerede i dag har mye trafikk, da utbyggingen skjer i de tettbygde områder. Det er også verdt å merke seg at denne trafikken kommer i tillegg til den generelle trafikkøkningen. Veinettet i Lørenskog er på ingen måte dimensjonert for en slik vekst. Trafikkveksten vil gå kraftig ut over både trivsel og miljø i kommunen og gi redusert fremkommelighet for bilene, kollektivtransporten og næringstrafikken både internt i Lørenskog, men også på riksveg 159. 

Frem til 2030 er det ventet at elevtallet i grunnskolen vil vokse med ca. 1300 barn [2.5.2]. Dette vil skape flere biler og gjøre skoleområdet mindre trafikksikkert hvis nåværende kjøreadferd fortsetter. Dette kan gi en negativ trend hvor flere kjører fordi det oppleves som skummelt å sykle og gå. 

Tall fra Miljøstatus.no viser at klimagassutslippene for Lørenskog kommunene ble noe redusert i perioden 2013–2016. Utslipp fra veitrafikken (tunge og lette kjøretøy) gikk også ned, på tross av økt trafikk. Hovedårsaken til dette var innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel.

Utslipp fra veitrafikken i Lørenskog var i underkant av 50.000 tonn i 2016, tilsvarende ca 85% av de samlede utslippene av klimagasser i kommunen, ca 60.000 tonn. Utslipp fra veitrafikken må derfor reduseres betydelig for å nå Lørenskogs utslippsmål for 2030, i underkant av 30.000 tonn CO2-ekvivalenter.

Test

Klimagassutslipp i Lørenskog kommune for ulike sektorer, 2009-2016 med mål for 2030 og 2050. Enhet: tonn CO2 ekvivalenter.

Folkehelse henger tett sammen med mobilitet og byrom, da en god byplanlegging legger til rette for at innbyggere skal ha muligheten til en sunn hverdag hvor det er lett å velge et trygt og sunt transportalternativ. I Nord-Trøndelag har de gjennom flere år gjort undersøkelser for å kartlegge folkehelsen i Norge. Denne undersøkelsen kalles for HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

    

Resultater fra HUNT viser at det er en stor økning i fedme og overvekt både hos barn og voksne i Norge. I tillegg har total fysisk aktivitet gått ned. Selv om flere trener, har daglig mosjon med lav intensitet gått gradvis ned frem til i dag.

Også studier fra Helsedirektoratet viser en tilsvarende trend. Her kan man særlig se at barn beveger seg mindre, men kartleggingen viser også at kun én av fem voksne følger anbefalingen om minimum 30 minutters moderat aktivitet hver dag. Aktivitetsnivået er svært ulikt blant de minst og mest aktive. De høyest utdannede er generelt mer aktive enn de med lav utdannelse [2.5.4].

En studie OECD gjennomførte i 2009, plasserer Norge blant den tredjedelen av landene i Europa som har lavest fysisk aktivitetsnivå blant 11–15–åringer [2.5.4]. Folkehelseoversikten 2018 for Lørenskog kommune viser at det fysiske aktivitetsnivået for ungdommer mellom 13 og 19 år er lavere enn for landsgjennomsnittet i Norge. Dette er en av hovedutfordringene kommunen har for folkehelsen. I tillegg ser man en økende overvekt blant befolkningen, og forebygging av overvekt er derfor av stor betydning for kommunen [2.5.7]. Cardiac Exercise Research Group (CERG) på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vurderer at 30 prosent av alle dødsfall er forårsaket av inaktivitet. [2.5.6]. Kort oppsummert så er aktivitetsnivået i befolkningen lavt, sosialt skjevfordelt og inne i en negativ utvikling. 

Helseeffekten har betydning for den enkelte innbygger, men også for samfunnet. Helsedirektoratet har vurdert den samfunnsøkonomiske betydningen av aktivitet for henholdsvis kortvarig og langvarig sykdom, og kommet frem til at nytten er firefem ganger høyere enn kostnadene [2.5.4]. Gevinsten er 25,37 NOK ved å sykle én km og 13,8 NOK ved å gå tilsvarende langt (2012) [2.5.5]. Om ikke flere forflytter seg aktivt, vil kommunen gå glipp av denne samfunnsøkonomiske gevinsten. 

I tillegg til helseproblemer som skyldes manglende aktivitet, bidrar utslipp og støy fra fossilkjøretøyer til en rekke helseproblemer. Utslippene kommer fra eksos, men også fra svevestøv og tungmetaller som slippes ut på grunn av dekk- og bremseslitasje. Eksponeringen for alle disse stoffene påvirker indre organer, nervesystemet og blodet, og den kan forårsake eller forverre problemer som lungesykdom og relaterte luftveisproblemer, hjerteinfarkt, astma, angst, svimmelhet og utmattelse [2.5.3].

Nattestøy fra mye trafikk kan forårsake søvnforstyrrelse. Langsiktig støyeksponering kan resultere i forhøyet blodtrykk og hjerte- karsykdommer [2.5.8]. Kart som viser støysoner i Lørenskog kan ses her. For mer detaljert informasjon om dagens situasjon i Lørenskog (2016) se Folkehelseoversikten 2018 for Lørenskog kommune [2.5.7].

Både overvekt, forurensning og støy er en svært uønskede trender ved dagens samfunn. I tillegg til å være farlig for befolkningen er dette også samfunnsøkonomisk ulønnsomt, fordi det gir nedsatt arbeidsevne og livskvalitet. Ved å fremme aktiv transport som gange og sykling vil man være med på å øke det daglige aktivitetsnivået og oppnå helsedirektoratets anbefalte nivå for daglig aktivitet (30 minutter for voksne, 60 minutter for barn).