GRØNN MOBILITET

Miljøvennlig bilbruk

  • Biltrafikk utgjør 55% av alle reisene på Nedre Romerike.
  • 78% av arbeidsreisene til Lørenskog gjøres med bil
  • 70% av de som bor i Lørenskog gjør sin arbeidsreise med bil
  • Riksvei 159 er en effektiv transportåre gjennom kommunen, samtidig som den oppleves som en barriere.
  • Det er høy andel av tunge kjøretøy på hovedveinettet i kommunen.
  • Det er mye biltransport i kommunen, både i forbindelse med arbeidsplasser og fritidsaktiviteter.

Nedre Romerike har i dag en relativt høy andel bilreiser. I henhold til den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2013/14 (RVU) foretas 55% av alle reiser med bil som transportmiddel [4.3.14]. Ser man kun på arbeidsreiser i Lørenskog kommune, ser man at 70% av disse blir gjort med bil [4.3.9].

Reiseanalyser basert på registreringer fra Ruters markedsinformasjonssystem (MIS) fra 2014/2015 viser også en tilsvarende trend. Denne analysen ser mer på korte reiser internt i Lørenskog og viser at hele 40% av bilreisene foregår i forbindelse med handel og innkjøp. Videre ser man også at 40% av alle bilreisene har en lengde på 1 km eller kortere. Dette er en svært stor andel med tanke på at dette er en avstand man i utgangspunktet kunne gått eller syklet. Nasjonal reisevaneundersøkelse 2013/14 oppgir også at det i Lørenskog er 61% som har tilgang til gratis parkering på jobb, mens 26% oppgir at de har betalt parkering.

RV159, Solheimsvei, bussterminal og parkering ved Metro

Veinettet i Lørenskog består av både europavei 6, riksveier, fylkesveier og kommunale veier. I tillegg er det flere private veier i kommunen. Riksvei 159 går tvers igjennom Lørenskog kommune og oppleves som en barriere. Riksvei 159 har en gjennomsnittlig årlig døgntrafikk (ÅDT) på cirka 47 000 kjøretøy per døgn. En stor del av dette er gjennomgangstrafikk som ikke har mål eller startpunkt i Lørenskog kommune.

Oversikt over dagens veinett i Lørenskog kommune [4.3.1]

I Lørenskog sentrum avvikles den overordnede trafikken på fylkesveiene Solheimveien (cirka 17 000 kjøretøy per døgn), Skårersletta (cirka 12 000 kjøretøy per døgn) og Nordliveien (cirka 10 000 kjøretøy per døgn). Også Gamleveien er relativt høyt belastet med omkring 9 000 kjøretøy per døgn. Det er forsinkelser og kødannelser i kryssområdene mellom Riksvei 159 og Solheimveien i både morgen- og ettermiddagsrushen.

Beregnet ÅDT (årsdøgntrafikk) for veinettet i Lørenskog kommune [4.3.1], fra NVDB-uttak august 2018. Trafikkmengden er beregnet gjennom ÅDT-modul i NorTraf eller anslått. De fleste strekningsberegningene er fra 2016.

iks

De store overordnede veiene gjennom Lørenskog har høy trafikkbelastning med mye tungtrafikk. Riksvei 159 har en tungtrafikkandel på cirka 8% (ca. 4 000 kjøretøy per døgn). Nordliveien og Lørenskogveien betjener også mange tunge kjøretøy. Mye av biltrafikken i kommunen skapes av transport i forbindelse med næring, handel og servicefunksjoner i og utenfor kommunen. Dette gjelder både pendling og transport internt i kommunen. Mange kjører barn og unge både til skole og barnehage samt fritidsaktiviteter på kveldstid. I tillegg er det mange voksne som kjører i forbindelse med innkjøp, handel og egne fritidsaktiviteter.

Trafikk på Skårersletta i dag (2018)

Parkering og ladestasjoner

Parkeringstilbudet i Lørenskog sentrum omfatter i alt ca. 4400 p-plasser, hvor hovedandelen av plassene er betalingsparkering. Parkeringsanleggene tilknyttet Metro senter og Triaden er de største anleggene med henholdsvis 1250 og 2200 p-plasser. På plassene tilknyttet Metro senter kan man stå gratis i inntil tre timer. Deler av anlegget ligger i p-kjeller, og noe ligger i dagparkeringssone. Ved Triaden er det gratis parkering to timer i åpningstiden. Til sammen har disse to handelsbedriftene i sentrum av Lørenskog opp mot 3500 gratis parkeringsplasser. Dette er med på å generere mye trafikk inn mot sentrumskjernen.

Ved Ahus er det cirka 1570 p-plasser, hvorav 1300 er i parkeringshus. De resterende plassene ligger i terreng uten tak. Alle parkeringsplassene på Ahus er pålagt parkeringsavgift. Det er ellers store områder med gratis parkering i forbindelse med idrettshallene i kommunen.

Det er god adgang til parkeringsområdene for biltrafikk.

I juni 2018 ble det gjennomført en reisevaneundersøkelse blant innbyggerne i Lørenskog kommune, som del av arbeidet med Temaplan Grønn Mobilitet. Resultatet fra undersøkelsen viser at 40% av de som parkerer i sentrum, parkerer mindre enn 1 time. 78% parkerer under 2 timer, og kun 8% parkerer mer enn 3 timer. Langtidsparkering er dermed relativt begrenset [4.3.10].

Videre viser undersøkelsen at 75% av respondentene har angitt at parkeringsbehovet er dekket i litt, stor eller svært stor grad.

11% oppgir at de i svært liten eller ganske liten grad mener at behovet for parkering er dekket. Flere nevner i kommentarer at det er behov for flere gjesteplasser ved leiligheter. Ishallen, Lørenskog videregående skole og rådhuset nevnes også av flere som steder med behov for flere parkeringsplasser.

Parkeringsdekning fra mini-RVU for Lørenskog, våren 2018 [4.3.11] 

Lørenskog kommune har i kommuneplanen en parkeringsnorm som gjelder ved oppføring av nye bygg, utbygginger og endring av anvendelse av eksisterende bygg. Normen har maksimums- og minimumsverdier for parkeringsetablering, slik at man sikrer at antall parkeringsplasser samsvarer med trafikkmengden det aktuelle bygget genererer.

Parkeringsnorm for Lørenskog kommune [4.3.7]

Formål

Antall plasser

Enhet

 

Min

Maks

 

Bolig

0,8

1,5

per boenhet

Forretning

 

1,2

per 100 m² BRA

Kontor

 

0,7

per 100 m² BRA

Bevertning

 

4

per 10 seter

Skole

 

0,8

per ansatt

Barnehage

 

0,8

per ansatt

Institusjoner

0,2

1

per ansatt

Forsamlingslokaler og lokaler for religionsutøvelse

 

6

per 10 seter

Treningssenter

 

0,5

per 100 m² BRA

Øvrig tjenesteyting

 

1

per 100 m² BRA

Industri/Verksted

0,5

1

per 100 m² BRA

Lager

0,2

1

per 100 m² BRA

 

Lørenskog hadde i 2017 totalt 17 267 biler. Av disse var cirka 7% elbiler (1266). På samme tidspunkt var det 8 ladepunkt, 3 hurtigladere og 47 Schuko (vanlig jordet husholdningskontakt) i kommunen [4.3.12].

Trafikksikkerhet

I 2017 ble det registrert 11 trafikkulykker i Lørenskog kommune, noe som er en nedgang fra tidligere år. Den mest utsatte aldersgruppen er ungdommer mellom 16 og 23 år.


Antall trafikkulykker i Lørenskog kommune 2013–2017 [4.3.8]

     2013 2014 2015 2016 2017
Antal ulykker 21 17 16 17 11

 

De siste fire årene har det ikke vært noen dødsulykker i kommunen. Den siste dødsulykken skjedde i 2013. Det er flest ulykker av typen «lettere skadet», mens «hardt skadet» har gått noe opp de siste årene. Hovedandelen av ulykkene er bilulykker hvor bil kolliderer med annen bil eller andre gjenstander. Relativt få fotgjengerulykker er registrert, men noen flere sykkelulykker i området Fjellhamar, Ahus, Strømsveien.

Skadegrad for trafikkulykker i Lørenskog mellom 2013 og 2017 [4.3.1]

 

Trafikkulykker fordelt på skadegrad, 2013 - 2017 [4.3.1]

Trafikkulykker i uhellskategori sykkelulykke og fotgjengerulykke, 20132017  [4.3.1]

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2013/2014 viser at det de siste 30 årene har vært en vekst i personbiltrafikken på 1 million personbiler i Norge.  Akershus er blant de fylker som har flest biler per innbygger. Veksten i bileierskap har steget med 4,7% i perioden 20122017, og 94% av alle husholdninger i Akershus har en eller flere biler.

På samme måte har også trafikkmengden hatt en sterk vekst de siste årene. I hele landet var det en trafikkøkning på 1,1% fra 2016 til 2017. I Akershus var veksten på 1,7%, mens Oslo hadde en økning på 0,6%. I trafikksnitt i nordøstkorridoren over bygrensen OsloAkershus kan man også tydelig se at det har vært en jevn trafikkøkning siden 2006, basert på tellinger gjort i snittet.

Trafikkmengde over bygrensen Oslo - Akershus, fra 2006 – 2016 [4.3.5]

Med fokus på at Lørenskog sentrumsområde skal utvikle seg fra et bilbasert handlesenter til et mer urbant bysentrum, ønsker kommunen å begrense store synlige områder med parkeringsplasser. I stedet ønsker de at parkering skal flyttes inn i parkeringshus, slik at bilene får en mindre synlig rolle enn de har i dag. Kommunen har allerede begynt på dette arbeidet. I forbindelse med utvikling av grønn campus gjøres områder som tidligere har vært brukt til parkering, om til grøntområder.

Parkeringsnorm er et effektivt virkemiddel for å redusere bilbruk. Hvis man sammenlikner gjeldende parkeringsnorm for Lørenskog med eksempelvis parkeringsnormen for Oslo, er det store forskjeller i prinsippet for disse normene. I Oslo er normen utformet for å redusere bilholdet, mens dagens norm i Lørenskog legger til rette for bilbruk.

Tabellen under viser en oversikt over beregnet antall parkeringsplasser i Lørenskog med utgangspunkt i parkeringsnormen i Lørenskog og parkeringsnormen i Oslo. Man kan tydelig se av tabellen at både minimum og maksimum antall plasser ifølge normen i Lørenskog er betydelig høyere enn tallene etter normen til Oslo.

Sentrumsområdet er i dag bilbasert, og parkering og veiareal dominerer sentrumskjernen.

I tillegg vil lavere parkeringsdekning bety store besparinger på arealet. Dersom man legger til grunn ovennevnte eksempel, vil man redusere arealbehovet til parkering ved å benytte en lavere parkeringsdekning. Dersom man betrakter forskjellen i maksnorm (4300 p-plasser), utgjør dette en besparelse på cirka 54 000 kvm*. Med minimumsnorm (2400 p-plasser) utgjør forskjellen en besparelse på cirka 29 600 kvm.

*Forutsatt at en parkeringsplass er 12,5 kvm. (Lengde: 5,0 m. Bredde: 2,5 m).

Tabellen viser beregnet antall parkeringsplasser for hhv normen i Lørenskog kommune og Oslo [4.3.13].

 

 

 

Antall p-plasser

 

Antall boliger

Kvm

Norm Lørenskog

Ny norm Oslo

 

 

 

Maks

Min

Maks

Min

Nye boliger

6 000

510 000

9 000

4 800

2900

1500

 

 

 

1,5 per boenhet

0,8 per boenhet

0,57 per 100 m² (tett by, leiligheter)

0,29 per 100 m² (tett by, leiligheter)

Utfordringer

  • Biltrafikken skaper i dag utfordringer for gående og syklende i Lørenskog, og medfører at bymiljøet er lite attraktivt for opphold og aktivitet. For å kunne ta den kommende transportveksten med miljøvennlige transportmidler kreves det en radikal endring av veisystemet i områder hvor fotgjengere og syklister skal prioriteres. Dette betyr at gatetverrsittet i større grad skal bestå av brede arealer til fortau, beplanting, sykkelfasiliteter og eventuelt kollektivfelt.
  • Lørenskog har en svært høy parkeringsdekning, noe som også gjenspeiles i gjeldende parkeringsnorm. I stedet for å redusere bilholdet er normen med på å fremme bilen som transportmiddel.
  • Med de store planene kommunen har for utvikling av boliger vil veinettet i Lørenskog uten tvil oppleve en økt trafikkmengde. Det er derfor helt nødvendig å ha mer fokus på miljøvennlige transportformer.
  • Den gode tilgangen på parkeringsplasser er med på å bygge opp under fordelen ved å kjøre bil.
  • Mange velger å bruke bilen fordi det er godt tilrettelagt for bilbruk. Dette fører til at bilen også brukes på korte turer, der man i utgangspunktet kunne benyttet andre transportmidler, eksempelvis til fritidsaktiviteter.
  • Flere bedrifter har transportaktiviteter hvor det ikke er mulig å benytte andre transportmidler enn bil på grunn av statlige krav og krav til varelevering.

Visualisering av mulig utforming av Skårersletta med plass til syklister og fotgjengere

Muligheter

  • Det er behov for bedre informasjon om miljøvennlig transport. Dette er et enkelt tiltak som kan settes i gang for å påvirke holdninger og endre reisevaner.
  • Parkering er et av de viktigste virkemidlene vi har for å legge til rette for mer miljøvennlige reiser. Parkeringsnormer i nye utbyggingsområder vil ha stor innvirkning på fremtidig reisemønster i kommune.

[4.3.1] Norsk vegdatabank, Statens vegvesen, uttak i august 2018

[4.3.5] Akershusstatistikk, Akershus fylkeskomme

[4.3.7] Kommuneplan for Lørenskog 2015 – 2026 

[4.3.8] Statistikkbanken, SSB, september 2018

[4.3.9] TØI-rapport 1482/2016, med tall fra NRVU 2013/14

[4.3.10] Elbil.no, 5.oktober 2018

[4.3.11] Reisevaneundersøkelse (mini-RVU) for Lørenskog kommune, gjennomført av COWI, juni 2018

[4.3.12] Regional plan for klima og energi i Akershus 2018 – 2050

[4.3.13] Bildelingsordning Skårersletta, COWI, juli 2017

[4.3.14] Prosam rapport 218, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14