GRØNN MOBILITET

Si din mening

Fremtidens mobilitet

Hvordan vi kommer til å forflytte oss om ti eller femti år er vanskelig å se for seg. Mye har skjedd innenfor transportsektoren de siste årene, og mange ser for seg at det kommer til å bli store endringer i tiden fremover. Utviklingen av bilteknologi og IT-løsninger har satt en ny dagsorden for transportsektoren. Flere ser for seg radikale fremtidsscenarier som utfordrer de vante transportmønstrene som sakte har utviklet seg siden privatbilismens inntog.

Man kan se for seg ti tendenser med betydning for vår mobilitet:

  • 1. Demografi – befolkningsøkning og flere eldre.
  • 2. Urbanisering – flere ønsker å bo i byen.
  • 3. Økonomi – vi er rikere og kjøper flere biler, men er også innstilt på delingsøkonomi.
  • 4. Klimautfordringer – utslippet av CO₂ er for høyt.
  • 5. Globalisering – vi vil ut i verden, men tar også felles ansvar.
  • 6. Teknologiens utvikling – det går fort med å utvikle nye teknologier, herunder onlinehandel, smart city, e-helse o.l.
  • 7. Digitalisering – vi har god adgang til viten og får hele tiden ny informasjon.
  • 8. Klimafokus – flere har et fokus på økologi, det nære miljøet og ansvar for klima.
  • 9. Helse – ønske om å være sunn.
  • 10. Automatisering – førerløse biler og mindre manuelt arbeid.

Fremtidens mobilitet med privateide biler.

Fremtidens mobilitet forventes i større grad enn i dag å bli slik at brukerne bestiller en sømløs reise fra A til Å, og at vi deler fremkomstmiddel. Vi vil ikke i samme grad som i dag eie våre egne biler, men bestille tjenester i form av reiser som kan innebære kollektiv-, sykkel- og samkjøringsreiser (bildelingsordninger) som tar oss dit vi vil. Med tanke på at våre privatbiler i dag står stille 95% av tiden, virker dette som en fornuftig utvikling. Transportmidlene settes i sammenheng og utviklingen på sikt går sannsynligvis i retning av Maas, bildelingsordninger, mer samkjøring og selvkjørende kjøretøy. Det er viktig at kommuner og kollektivselskaper tar ansvar for deres bidrag til fremtidens mobilitet. Ruter har på en konferanse uttalt:  

Det er behov for smartere mobilitet dersom den enkeltes behov skal oppfylles . Vi må sikre en bærekraftig fremtid. Folk vil kunne forflytte seg enkelt og uten besvær, og de vil gjerne gjøre det med grønn samvittighet. Vår oppgave er å gjøre det enkelt for dem.

Mobility as a Service (MaaS) er et nytt konsept som innebærer et skifte fra personlig eide transportmidler til løsninger hvor mobiliteten er en tjeneste som tilbys på tvers av kjøretøytyper og for samtlige transportmidler som biler, sykler, busser, tog m.m. Kundene vil etterspørre den transporten som i situasjonen er mest hensiktsmessig. De vil ikke, som til nå, ha entydige preferanser for at det skal være den ene eller den andre typen av kjøretøy, eller at det skal være ens eget kjøretøy.

Konseptet har fått et oppsving som følge av den teknologiske utviklingen med smarttelefoner og mobilapplikasjoner som sikrer muligheten for å planlegge og gjennomføre en gitt reise på tvers av transportmidler.

I dag vil man oftest kjøpe billett til den planlagte reisen mellom A og B, og man velger det eller de transportmidlene som reisen skal bestå av. På sikt kan det bli slik at brukeren kjøper en abonnementsbasert mobilitetsløsning, hvor det betales et fast månedlig beløp, og man er sikret adgang til transporttjenester som kollektivtransport, delebil, samkjøring og sykkel (herunder elsykkel, lastesykkel o.l.). På sikt vil også autonome (selvkjørende) kjøretøy være en helt naturlig del av MaaS-konseptet.

Bildeling er i seg selv ikke noe nytt. I Oslo har denne løsningen vært tilgjengelig i om lag 20 år, men løsningen har nå fått en renessanse som følge av digitalisering, mer delingsøkonomi generelt og økt miljøbevissthet.

Man går fra det å eie en bil til å dele bil. Fokus flytter fra produkt til tjeneste, og fra eierskap til tilgjengelighet [5.2.1]. Markedet for bildeling er i dag lite, men like fullt en del av transportmarkedet. En åpenbar ulempe med bildeling er at bilene ikke er umiddelbart tilgjengelig. Det krever planlegging og mye tid å hente ut en bil, noe som gjør at bildelere ikke bruker bildeling til å dekke små transportbehov i nærområdet som å kjøre barn til trening eller handle på butikken. I tråd med de overordnede prinsippene for tiltak i denne planen, timinuttersbyen, vil disse små reisene i det daglige kunne dekkes av sykkel og gange.

I fremtiden vil noen av ulempene ved den nye planleggingen bli endret. I dag er det slik at når du er med i en bildelingsordning, har du bilen for deg selv fra du plukker den opp og fram til du har levert den. En selvkjørende bil vil kunne fungere mer som privateid vanlig bil selv om den er delt, ettersom den på egen hånd kan kjøre til den som til enhver tid trenger bilen. Den vil da være omtrent like tilgjengelig som bilen som står parkert i garasjen. Det er imidlertid ingen selvfølge at folk vil velge å kjøre sammen i en selvkjørende bil.

Nye teknologier vil styrke bildeling. Sanntidsapplikasjoner som viser hvor de ledige bilene er lokalisert, og som viser hvor du kan hente bilen og levere den, bidrar til å redusere ulempen ved bildeling sammenlignet med selveid bil.

Fremtidens mobilitet for blandet eierskap

Med en bildelingsordning i Lørenskog kan man se for seg at det er mulig å bruke bilene både til arbeidsreiser og til fritidsaktiviteter, fordi de som bruker bilene til/fra jobb ikke nødvendigvis har behov for dem på ettermiddagene.

En bildelingsordning må være lett å bruke for at den skal benyttes. Kommunen kan legge bedre til rette for bildeling ved å stimulere til og regulere for økt bildeling. Dette kan for eksempel være gjennom å reservere større arealer til parkeringsplasser for delebiler, sørge for bedre ladeinfrastruktur for el-delebiler og gi finansiell støtte til pilotforsøk for økt bildeling. Denne type tiltak fremgår av tiltakskatalogen.

Det er stor forskjell på bildeling og samkjøring. En bil kan for eksempel være eid av flere, uten at den nødvendigvis frakter eierne rundt samtidig. Dette er normen for bildelingsselstjenester i dag. I fremtiden vil teknologien hjelpe med å organisere samkjøring. I de senere årene har det blitt utviklet mobilapper som gjør det lettere å finne andre med samme transportbehov, og som samtidig gir bileieren en kompensasjon for drivstoffutgifter og verditap.

Enkelte studier viser at selvkjørende biler som kjører rundt med én eller ingen passasjerer, vil kunne bidra til økte trafikk og ikke nødvendigvis løse framtidens transportbehov.

Fremtidens mobilitet uten privateide biler

Flere studier viser at kombinasjonen av selvkjørende biler og at flere reiser sammen kan gi en betydelig effektivitetsgevinst i form av bedre trafikkflyt og færre kjøretøy. Det finnes imidlertid få eksempler på utbredt bruk av samkjøring når det gjelder personbiler. Samtidig er andelen personbiler som kjører uten passasjerer svært høy, selv i områder hvor man får tilgang til separate kjørefelt om man har passasjerer i bilen (for eksempel 2+ felt).

Noen taxiselskap i Norge har ordninger som gjør at prisen for reisen øker når det er flere passasjerer som kjører sammen, noe som viser at det er svake insentiver for å reise sammen med ukjente. Det antas at terskelen for samkjøring i små biler vil være mindre hvis de eies av etablerte kollektivselskaper eller taxiseselskaper, men da må kundene tilbys en betalingsmodell som innebærer kostnadsdeling ved samkjøring. Selvkjørende biler vil kunne bidra til mer effektiv kapasitetsutnyttelse av veiene, fordi de kan kjøre tettere og mer effektivt i veinettet. Ofte skyldes køene at det lokale veinettet innenfor de store veiene er fylt opp. Noe av trafikken skyldes for øvrig biler som leter etter ledige parkeringsplasser.

Samkjøring kan hjelpe med å unngå kø på veiene. Foto: Colorbox

Selvkjørende biler er allerede prøvd ut i trafikken. Best kjent er Googles prosjekt som startet opp i 2009. De første bilturene i trafikken begynte i 2012, etter at delstaten Nevada i USA endret lovverket og ga Google tillatelse til å prøve ut sin teknologi. Lovverket krever foreløpig at to personer sitter i bilen, en sjåfør og en teknisk ansvarlig. I løpet av 2016 passerte Google over 3 millioner kjørte km. I desember 2016 ble prosjektet skilt ut som et eget selskap, Waymo. I 2016 startet også Uber å teste selvkjørende biler i Pittsburgh i delstaten Pennsylvania i USA, hvor de har inkludert en liten flåte med selvkjørende biler som en del av et større taxitilbud.

Selskapene som tester ut selvkjørende biler, oppgir at bilene er mindre utsatt for ulykker og fungerer stadig bedre i trafikken. Selvkjørende teknologi er også i stor grad bygd inn i de fleste nye biler, men da først og fremst som sikkerhetstiltak. Teknologier som adaptiv cruisekontroll, advarsel ved feltbytte, automatisk nedbremsing og blindsonedetektor er alle eksempler på teknologier som trengs for at bilen skal kunne gå på egen hånd. Enkelte produsenter hevder de kommer med fullt selvkjørende biler for salg allerede rundt 2020.

Besøk av førerløs buss til mobilitetsuke i Lørenskog i 2018

Tidshorisonten for en full innfasing av selvkjørende teknologi er lang. Selv om alle nye biler innen 2030 blir selvkjørende, vil det ta 1520 år å fase ut kjøretøyene som ikke er selvkjørende. Det er imidlertid et spørsmål om biler som ikke er selvkjørende, skal ha lov til å bevege seg i trafikken sammen med de selvkjørende bilene. Det er likevel ikke til å unngå at vi får en periode der begge deler er tillatt. For at selvkjørende biler skal kunne innfases, så må de kunne forstå trafikken og kjøre blant ikke-selvkjørende biler. Bilene vil også kunne være en del av kollektivsystemet.

Ingen kan spå om fremtiden, og det er vanskelig å si noe håndfast om hvordan vi kommer til å transportere oss i fremtiden. Det vi vet er at ting vil endre seg, og endringene vil skje raskt når de først kommer. Det er derfor viktig å være føre var og henge med på utviklingen slik at Lørenskog kommune kan være i front og bruke den nye teknologien til å nå sine mobilitets- og klimamål. Samtidig er det viktig at kommunen er den som har kontroll på hvordan de ønsker fremtidens mobilitet og ikke lar teknologien være den som setter agendaen.

[5.2.1] Bildeling og framtidige mobilitetsløsninger, TØI, besøkt 22.11.2018

[5.2.2] Bildelingsordning Skårersletta, COWI, juli 2017