GRØNN MOBILITET

Si din mening

Fortetting og gode forbindelser

  • Det er cirka 15 000 boliger i Lørenskog (2018).
  • Kommunen planlegger opp mot 6000 nye boliger de neste 10 årene.
  • Lørenskog har cirka 20 000 arbeidsplasser.
  • Det er flere inn-pendlere enn ut-pendlere til kommunen.
  • Hovedandelen av næring og handel er lokalisert til Ahus, Visperud, Lørenskog sentrum og Skårersletta.
  • Utviklingsområder i Lørenskog er Lørenskog sentrum og Skårer, Fjellhamar, Ødegården, Visperud og Ahus

Lørenskog har et areal på 70,6 km². Omtrent all bebyggelse ligger i den nordlige delen av kommunen. Østmarka dekker store deler av kommunens areal i sør. Marka er vernet for utbygging og benyttes til tur og rekreasjon. Innbyggerne i Lørenskog er derfor for det meste samlet på 15% av arealet i kommunen.

Her kan du gå inn i kommunens kartportal

Det er omtrent 15 000 boliger i Lørenskog kommune, hvor ca. 67 % er eneboliger og småhus (2018). I snitt er det 2,3 personer per husholdning [4.2.1]. Boligtettheten i Lørenskog er høyest i området rundt Skårersletta/Lørenskog sentrum. Her er det tettere bebyggelse og en større andel leiligheter enn flere andre steder i kommunen. Det er også betydelig leilighetsbebyggelse på Ødegården (Lørenskog stasjonsområde). Området langs jernbanen, med Hanaborg og Fjellhamar, har en relativt høy tetthet. Her er det imidlertid flere eneboliger og rekkehus og ikke like mye leiligheter.

Boligtettheten i Lørenskog er høyest i området rundt Skårersletta/Lørenskog sentrum. Her ses boligtetthet i hele kommunen per 2018 [4.2.3]

Handel og næringsliv har stor innflytelse på transportbehovet i Lørenskog kommune. De siste ti årene har Lørenskog hatt sterk vekst i næringslivet og har nå ca. 20 000 arbeidsplasser. Sammen med Skedsmo kommune har de 2/3 av alle arbeidsplasser på Nedre Romerike. Lørenskog har flere arbeidsplasser enn det bor arbeidstakere i kommunen, og det er stor inn- og utpendling over kommunegrensa hver dag. 14 000 arbeidstakere pendler til Lørenskog hver dag, mens 12 500 pendler ut av kommunen [4.2.4].

14 000 arbeidstakere pendler til Lørenskog hver dag [4.2.4] [4.2.9].

12 500 pendler ut av kommunen [4.2.4] [4.2.9].

En oversikt over lokaliseringen av sysselsatte i Lørenskog kommune, fordelt på grunnkrets, viser at det er størst tetthet av arbeidsplasser rundt Ahus, Visperud, Robsrud og Lørenskog sentrum. Dette er alle områder som har både handels- og næringsvirksomhet.

Tetthet av sysselsatte per grunnkrets i Lørenskog (sysselsatte/km2) [4.2.5] - 2017

Helse- og sosialtjenester, varehandel og transport og lagring er de tre største næringsområdene, når det ses på en oversikt over de sysselsatte i kommunen fordelt på næring.

Helse- og sosialtjenester utgjør hovedandelen av de sysselsatte i kommunen [4.2.9].

De største arbeidsplassene i kommunen er følgende:

  • Ahus
  • Lørenskog kommune
  • Metro
  • Triaden
  • Posten
  • Coca Cola

Posten, Coca Cola, Feiring Bruk og Apotek 1 (sentral på Skårersletta) har stort behov for transport av varer. Veistrukturen i kommunen gjør at kommunen er attraktiv for denne type bedrifter, da det er god adkomst til det overordnede veinettet. Flere av disse bedriftene transporterer varer hele døgnet alle dager i uka. De skaper mye trafikk både av varer og ansatte utenfor de vanlige arbeidstidene.

Mange av de ansatte på Ahus kjører bil til/fra arbeid. Det ble i 2013 gjennomført en spørreundersøkelse etterfulgt av analyse av hvordan man kan få mer miljøvennlige reiser til Ahus [4.2.6]. Undersøkelsen viste at hele 70% av de ansatte bruker bil til arbeid. Tiltak for å redusere dette var blant annet belønningsordninger for ansatte som reiser miljøvennlig, samt at det legges til rette for gang/sykkel.

Handel- og servicenæringer i Lørenskog kommune (2017) [4.2.9]

Handel i Lørenskog er sentrert i Lørenskog sentrum ved Lørenskog hus og Skårersletta. Rasta og Lørenskog stasjon (Ødegården) har mindre senterområder med supermarked, apotek m.m. I de øvrige deler av kommunen er det kun mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, takeaway og annen mindre service og handel. Det er også nærsenter både på Rasta, Kurland, Fjellhamar og Ødegården.

Posten er en av de store arbeidsplassene i Lørenskog. Bedriften har jobbet aktivt for å stimulere de ansatte til å reise miljøvennlig, noe de har lykkes med [4.1.11].

Metro og Triaden er store kjøpesentre som har henholdsvis 100 og 75 butikker og til sammen mer enn 3000 parkeringsplasser. Butikkene i kommunen har et omland som ikke bare dekker Lørenskog, men også Rælingen, Skedsmo og Oslo. Markedet dekker omtrent det dobbelte av kommunens befolkning [4.2.7]Samtidig er handel i Lørenskog i sterk konkurranse med Strømmen Storsenter, Stovner senteret og storhandel på Alnabru. Innbyggere i bybåndet mellom Oslo og Lillestrøm bruker innkjøpsfunksjoner på kryss og tvers. Her er kommunegrensen ikke en hindring. Flere i Fjellhamar-området vil eksempelvis velge Strømmen Storsenter. Andre velger en mulighet på veien hjem fra jobb eller hva som ellers gir best mening for den enkelte husstand. 47% av innbyggerne kan nå en dagligvarebutikk innen 10 minutters gange, 88% innen 10 minutter på sykkel. Tilsvarende vil 75% av befolkningen nå en butikk innen 15 minutters gange, og 92% vil nå en butikk ved 15 minutter på sykkel.

Gangtid ut fra dagligvarebutikker i Lørenskog kommune [4.2.9]

Sykkeltid ut fra dagligvarebutikker i Lørenskog kommune [4.2.9]

I henhold til kommuneplanen for Lørenskog har kommunen satt som overordnet mål at det skal bygges tett i sentrale deler av kommunen. Den viktigste begrunnelsen for dette er å dempe utbyggingspresset på jordbruksarealene og marka. I tillegg bidrar det til å styrke servicenivået i kommune- og lokalsentrene og gi grunnlag for mer buss- og banebasert kollektivtilbud [4.2.2].

I dag foregår det allerede flere omfattende utbygginger av leiligheter i Lørenskog. Blant disse er flere boligprosjekter på Skårer/Lørenskog sentrum, hvor det er planlagt en større utvikling av området.

Hovedandelen av den planlagte boligutbyggingen, frem mot 2025, skal ligge i området som arealstrategien i Lørenskog kommuneplan 20152026 definerer som sentrumsområdet (Lørenskog sentrum/Skårer) [4.2.1]. Nærmere beskrivelse av kommunelplan og arealstrategi vises under fanen Planer og føringer.

Kommuneplanen for Lørenskog viser at det er lagt til rette for en utvikling med opp mot 6000 nye boliger de neste ti årene.

Boligutbygging i Lørenskog frem mot 2025 [4.2.1]

De neste 20 årene forventes det en vekst på 80009000 arbeidsplasser årlig i Oslo-regionen [4.2.7]I Lørenskog skal det satses på handel og næring innenfor de fem geografiske utviklingsområdene i kommuneplanen. Målet i kommuneplanen er at Lørenskog skal være en motor for næringsutviklingen på Nedre Romerike. Tanken er at arbeidsplasser, handel og tjenester skal lokaliseres etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted, og bygge opp om ønsket by- og stedsutvikling.

Når det i fremtiden kommer et utvidet kollektivtilbud til kommunen fra Oslo-området, vil det bli enda mer attraktivt å etablere næring og arbeidsplasser i kommunen. Etter hvert som Skårersletta bygges ut og utvikles, er tanken at dette skal bli et levende byrom med variert virksomhet som kan være med på å skape liv i gater og byrom.

Den nye skihallen Snø vil ha god adgang til kollektivtransport via Lørenskog stasjon. Allikevel bør grønn mobilitet være i fokus ved åpningen av anlegget [4.1.11].

Arealplanlegging er avgjørende for fremtidig mobilitet i kommunen. En samordnet areal- og transportplanlegging er viktig for å nå målene om at fremtidig vekst i persontrafikk skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Muligheter

  • Forutsetningene og eksisterende planer gir flere gode muligheter for at arealbruk kan støtte opp om grønn mobilitet. Dette gjelder både Kommuneplanen for Lørenskog og VPOR for Skårersletta og sentrumsområdet.
  • Arealstrategi i kommuneplanen har definert fem geografiske utviklingsområder for utvikling av boliger og sentrumsfunksjoner. Dette åpner for å legge til rette for grønn mobilitet på kort og lang sikt, da dette er områder som ligger nært knyttet til hverandre og som har de fleste servicefunksjoner og sosiale tjenester.
  • Med en planlagt og målrettet boligstrategi kan man også påvirke kollektivtilbudet og legge til rette for god miljøvennlig mobilitet som en del av planene.
  • Arealstrategien legger til rette for å utvikle byfunksjoner i nærheten av boligområdene. Dette gjelder både i kommunens planlegging, men også private bedrifters utviklingsplaner. Det betyr kortere avstander mellom bolig og de funksjoner som benyttes i hverdagen.
  • Sykkel og gange skal integreres i de enkelte byggeprosjektene og inngå i kommunens overordnede planer for sykkel- og gangveinettet.
  • Det er store muligheter for å samordne kollektivtransport med fremtidig næringsutvikling.
  • Flere av bedriftene er svært positive til å samarbeide med kommunen om å finne miljøvennlige løsninger. De er også i gang med å gjøre sin bedrift så miljøvennlig som mulig, samtidig som dette kan være lønnsomt for bedriften.
  • Det er mulig å legge til rette for mer miljøvennlig transport til flere av arbeidsplassene gjennom enkle tiltak.
  • Ved å legge til rette for at innkjøp av dagligvarer skjer lokalt, kan det bli mulig å gå eller sykle på denne type reiser.

 

Parkering dominerer store deler av Lørenskog sentrum [4.1.11].

Utfordringer

  • En sterk stedsidentitet kan være en utfordring når «kommunen på landet» utvikles til en kommune med urban karakter.
  • En stor del av byveksten skjer rundt Skårer/Lørenskog sentrum. I fremtiden er det planlagt en baneløsning frem til området, men denne ligger langt frem i tid. Siden det i dag ikke finnes noen skinnebasert kollektivtransport til området, vil det bli en utfordring å skape et kollektivtilbud, tilknyttet den store boligutbyggingen, med kort reisetid, høy kvalitet og høy frekvens. Busser er avhengig av kapasitet på veinettet, og for å klare kort reisetid må buss prioriteres frem til man får t-bane til Lørenskog sentrum.
  • Mye av handelsvirksomheten i Lørenskog foregår på de store kjøpesentrene Metro og Triaden. Dette gjør at man ikke får et definert sentrumsområde, og man mister gateliv og torgfunksjoner. Samtidig betyr sentraliseringen av innkjøp at noen har lang reisevei, som igjen betyr at de blir avhengig av bilen til de daglige innkjøp.
  • Mange bruker bilen til kjøpesenteret. En dansk undersøkelse [4.2.8] viser at den viktigste parameteren for å velge sykkel til handel i sentrumsområder, er at det er enklere å finne parkering til sykkel enn bil. Samtidig er avstander den viktigste grunn til ikke å sykle.
  • Det finnes også mange kjøpesentre rundt Lørenskog kommune, noe som medfører kamp om kundene.

Undersøkelsene fra Danmark viste at i bydelssentrum skjedde 35 % av handelen på sykkel, mens bilene utgjorde 42 %. Ved kjøpesentre ble kun 2 % av handelen gjort på sykkel og 91 % i bil [4.2.8].

  • Mange av arbeidsplassene i Lørenskog krever mye transport. Flere av disse er avhengig av spesialtransport for å frakte varer.
  • Mange ansatte arbeider skift og har av den grunn ikke mulighet til å benytte seg av kollektivtransport.
  • Mange ansatte har gratis parkering på arbeidsplassen. Den Nasjonale Reisevaneundersøkelsen viser at dette har avgjørende betydning for valg av bil som transportmiddel. Når det finnes lett tilgjengelig og gratis parkering, bruker nesten 70% bil. Andelen synker til cirka 40% når arbeidsgiver ikke tilbyr parkeringsplass til sine ansatte [4.2.10].

[4.2.1] Kommuneplan for Lørenskog 2015 – 2026 

[4.2.2] Lørenskog kommune, kommunal planlegging, september 2018

[4.2.3] SSB – statistikkbank, september 2018

[4.2.4] Akershusstatistikk, Akershus fylkeskomme, september 2018

[4.2.5] Kartdata fra SSB, september 2018

[4.2.6] Hva skal til for å få mer miljøvennlige arbeidsreiser til Ahus?, Transportøkonomisk institutt

[4.2.7] Kommuneplan for Lørenskog 2015 – 2026

[4.2.8] Transport, forbrug og adfærd, COWI 2015

[4.2.9] Statistikkbanken SSB, august 2018

[4.2.10] Prosam rapport 218, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 

[4.1.11] Bildearkiv Lørenskog kommune